SS er utflyttet og jeg sitter her igjen alene hos Laura. En epoke i livene våre er over. Livet hos Laura. Det er med tungt hjerte jeg rapporterer om den tomhetsfølelsen jeg har, siden leiligheten er nesten tom.
Om bloggen lever videre nå som livet hos Laura er over, er ikke godt å si. Det er nok lurest å sjekke innom et par ganger til dagen for å se hva som skjer.

Det er forresten helt greit om noen stjeler idéen vår, vi er altfor dovne til å realisere drømmen selv.